Blender
Blenderåpningen er objektivets lysåpning. Ved hjelp av blenderen kontrollerer vi dybdeskarpheten i et bilde. For eksempel dersom vi ønsker å få motivet til å skilles ut fra bakgrunnen, kan vi sette et lavt blendertall. Vi får da liten dybdeskarphet, og “visker ut” eller diffuser bakgrunnen i bildet. Det motsatte gjelder for situasjoner der vi ønsker at alt vi ser i søkeren skal være skarpt.
Blender betegnes med F-tall. Dette er et forholdstall for å si noe om hvor mye vi kan viske ut bakgrunnen med forskjellige objektiver, og regnes ut slik:
Brennvidde / åpningens diameter = F-tallet
(brennvidde og lysåpning måles i millimeter)
Blender er altså et forholdstall, der lave tall gir stor lysåpning. Det sier da altså noe om hvor mye lys vi kan slippe igjennom og derfor noe om hvor mye lys som behøves.
Et typisk lav blendertall under F 1:3, eller “blender 3″. Disse brukes gjerne ved nærportretter og makrofotografering.
Litt høyere i blenderrekken bruker vi ofte blender 7 (F 1:7) eller omkring når vi skal ta fullportretter eller helt ordinære “snapshots”. Disse gir kanskje den mest lignende utviskingen av bakgrunn som vårt øye normalt oppfatter når vi ser på større motiver.
Et høyt blendertall er gjerne fra 16 og opp (F 1:16) og er mye brukt ved fotografering av landskap og annet der vi vil ha så mye som mulig skarpt. Det er da gunstig med så liten blender som mulig (gjerne F 1:22 og opp) for å fange alle detaljer. Det er da viktig med mye lys eller et godt stativ ettersom det påvirker lukkertiden og vi fort kan få lange lukketider.
Brennvidde
Brennvidden til et objektiv, er avstanden fra Linsen tilbrennpunktet for de innfallende lysstrålene. Denne definisjon er dog basert på at objektivet kun består av et linseelement, og at lysstrålene faller normalt på linsen.
Ettersom nesten ingen objektiver idag består av kun ett glass, er brennvidden i praktisk bruk, et tall for forstørrelsen i objekivet og hvor mange grader ut fra objektivets sentrum det kan se. Den relative forstørrelsen til objektivet er basert på et 50mm objektiv (eller et objektiv med brennvidde 50mm, kalt “normal objektiv”) fordi et slikt objektiv regnes for å ha like stor synsvinkel som øyet. Vi kan da regne ut forstørrelsen til et objektiv ved å dele brennvidden på 50:
brennvidde / 50 = forstørrelse
Eksempel: 200mm / 50 = x4 (altså fire ganger forstørrelse.)
Det er også viktig å bemerke seg at vidvinkelobjektiver (under 35mm) får avstander til overdrives, og at teleobjektiver (over 70mm) får avstander til å virke kortere. Det vil si at dersom nan tar bilde av en person i en hage med en 28mm vidvinkel, så vil hagen virke større. Tar man derimot det samme bildet med en 200mm, så vil bakgrunnen trekkes nærmere personen.
Brennvidder til objektiver har navn i forskjellige klasser:
opp til 35mm kalles “vidvinkel”, 35-70mm kalles “normal”, 70mm og opp kalles “tele” og alle objektiver med justerbar brennvide kalles “zoom”.
En 17-24mm er derfor en “zoom vidvinkel” og en 200mm er en “tele.”.
Crop-faktor
Digitale kameraer har med unntak av noen få fullformat versjoner, ikke sensorer som er like store som et negativ. Vi har derfor et forholdstall som beskriver hva forholdet mellom arealet hos et 35mm negativ og sensoren på kameraet er. Denne crop-faktoren må vi gange med den brennvidden vi bruker, for å finne ut hvilken bildevinkel vi har med objektivet på vårt kamera.
Crop-faktoren er hos de fleste Canon speilrefleks 1.6, og hos nikon 1.5.
ISO hastighet
ISO er en forkortelse for International Organization for Standardization, og er bare en betegnelse for at den skal være lik overalt. ISO ble valgt fordi det er en forkortelse av “Isos” som på gresk betyr “lik”.
ISO hastighet er en måte å beskrive hvor fort en film reagerer på lys. En film med høyere ISO-tall er mer kornete enn en treg film. Ettersom digitale kamera ikke benytter film, manipuleres bildebrikken slik at den tilsvarer det en film hadde vært. Vi opplever derfor altså at bildene blir mer kornete ved høyere ISO hastigheter, både på digitale og filmkamera.
Dersom vi skal ta bilder innendørs, eller i situasjoner med lite lys må vi bruke høyere ISO hastighet, for å kunne eksponere bildet riktig. Høyere ISO hastigheter gir også ofte mer detaljer i skyggeområder av bildet, ettersom den reagerer fortere på det tilgjengelige lyset.
Det er derimot ikke alltid gunstig med en “mellominnstilling” av ISO hastigheten, fordi en tregere film, eller ISO instilling gjerne vil gi rikere farger.
Typisk varierer hastigheten på film mellom 100 og 800ISO, og på digitale kamera er det vanlig med 100-1600ISO. De nyeste generasjonenen av digitale speilreflekskamera har et spenn på 200-3200ISO.
Lukkertid
Lukkertid eller lukkerhastighet er den tiden negativet, eller bildesensoren på digitale kamera, utsettes for lys. Denne sammen med ISO hastighet og blendervalg er avgjørende for eksponeringen av et bilde.
Vi bruker lukkerhastigheten for å kontrollere hvor mye et bilde skal fryses. Se for deg at du skal ta bilde av en sportsbil som kommer kjørende. Dersom vi velger en lang lukkertid, vil bilen a flyttet seg langt i det tidsrommet lukkeren er åpen. Vi vil da ende opp med et bilde der bilen blir diffus og tegner streker etter seg.Dersom vi velger en rask lukkertid derimot kan vi fryse bilen i øyeblikket og få den mye skarpere, men vi mister følelsen av fart.
Ved å velge riktig lukketid, kan vi kontrollere hvor mye bevegelse vi fanger på bildet. Dersom vi for eksempel tar bilde i regnvær med en lang lukkertid, vil regndråpene fremstå som grå linjer i bilder. Dersom vil velger kort lukkertid vil vi derimot fryse dråpene i luften. Ved å velge en mellomting kan vi bevare følelsen av bevegelse, uten at motivet blir veldig dratt ut eller etterlater for mye streker.
Lange lukkertider øker problemet med å holde kameraet stødig og kan ofte kreve bruke av stativ eller annen støtte. Som en tommelregel kan man si at lukkertiden ikke bør overskride 1 sekund delt på brennvidden, dersom man tar et håndholdt bilde. Det vil si at vi ønsker maksimal lukkertid på 1/200 sekund dersom vi tar et bilde med et 200mm objektiv. Normalt et det svært vanskelig å ta skarpe bilder med lukkertider over 1/30 sekund håndholdt. Mange mener derimot at den laveste håndholdte hastigheten ikke bør overskride 1/60 sekund for å sikre skarpe bilder.